PT Roger Andre Raknes
Er bananer smartere en deg?

Er bananer smartere en deg?

Er bananer virkelig smartere en deg?

Man kan mene mye, og mang har alltid en mening om andres meninger og omvendt. Mye av dette kommer ofte frem i hverdagslivet men også i seriøse og mere alvorlige ting hvor mennesker faktisk har mange års utdanning, ikke bare for å få lov å mene men også for å lete etter alt fra fakta til medisiner og andre viktige ting som kan være med å gjøre verden bedre.

 

Men er all forskning like god forskning? Og er all forskning like nødvendig eller nyttig?

Vel, allerede her starter dine tanker med å gjøre seg opp en mening og andres mening og om min mening. Så hva er egentlig meningen?

La oss holde oss litt innenfor forskning og en del meninger fra mennesker rundt i verden. A for eksempel det som ligger oss vært, trening.

De forskes opp i mene om trening, slanking, bedre helse og det har det vært forsket på i mange år. Min opplevelse at nesten uansett hva ny forskning sier så glemmer mange å nevne et ord i denne sammenhengen. Individualisme. Forskning gjøres ofte ved hjelp av et hvis antall mennesker. F.eks 20 personer hvor 10 personer gjør en måte å f.eks spise på og de andre 10 en annen måte. Ut fra dette settes det konkrete fakta som at f.eks damer har best utbytte av trening etter frokost, og men har best utbytte før frokost.

Her er vi jo egentlig til dels individuell? I alle all koret ned til to grupper på 10 personer. Og «forskningsresultater» kan settes som «bevist forskning».


Vi har vel alle hørt f.eks 2 av 10 kommer for sent på jobb. Eller 1 av 10 gjør ditt og 4 av 10 gjør datt.

Men kan man ut fra en så liten gruppe sette en standard for de hundrevis av millioner mennesker?

Det jeg da enker er at de som plukker disse 10 må være utrolig menneskekjennere?


Noe forskning hører vi mye om, som ang helse, medisiner, dyr, adferd osv.

Viste du for eksempel at denne apen (første apen i verdensrommet, og her er bilde etter turen), som 99% av oss ser og sier


«næmmen se på den søte apen og se hvor blid den er, den må virkelig ha hatt en flott tur, og se hvor glad den er for å få godis etter å ha komme ned på jorden igjen»


men faktisk er den over hodet ikke glad? Tvert i mot. Det er ikke mange som vet det, fordi forskning med dyr blir ofte holt bak lukkede dører.

.Aper, som sies å være de vi stammer fra. Og det er det vel egentlig lite uenigheter om. Eller i allefall noe som lignet aper. Og det finnes mange likhetstrekke mellom mennesker og aper. Og viset du at når vi blir unnfanget, og frem til 7 måner i magen til mor har vi alle kroppen full av pels? til og med ansiket? Nettopp fordi vi stammer fra primater.


Unntaket: vi mennesker hadde nok sett like blid ut på bildet om vi hadde vært på samme turen, og trygt landet på jorden. Apen derimot har det vi ser på som smil, helt andre tanker i hodet.


Smil fra aper er stort sett å finne på aper som er livredde, føler seg truet, nedlatende, mishandlet osv. Denne «grimasen» har de også utenfor fangenskap. Så neste gang du ser en søt oppdresset ape som smiler…. Vil du fortsatt se den som søt? Eller vil du sette tanken mot hvorfor den egentlig smiler?

 

Men hva har dette med bananer å gjøre? Med unntak av at apekatter spiser bananer?


Vel, i senere tid har det vært mye «forskning» og debatter relatert til bananer. Å hvis du nå tror det kommer en lang historie om bananens næringsinnhold, fordeler og bakdeler så tar du feil.


Nå skal vi snakke om bananskall, hvor smarte vi mennesker EGENTLIG er og hva vi faktisk bruker tid, ressurser og penger på, fordi ja noen får faktisk betalt for å «forske» på dette. Og en må le når en tenker på hvor unødvendig og egentlig latterlig det er. Og et som imponerer meg mest må jo være at høyt udannet mennesker faktisk tør stå frem og boksavelig talt fortelle oss at bananer er smartere en mennesker? Hvorfor? Her er et tema.

 

Det har vært flere debatter og fremvist forskning på: HVORDAN MAN SKRELLER EN BANAN RIKTIG!!?

Skal man skrelle den fra stilken og ned? Eller skal man Fra bunne og opp? Skal man skrelle den remse for remse? Eller skal man bare snitte den på langs? Om du ikke bet deg merke i de så står ordet SKAL i hvert spørsmål. Ingen spørsmål lyder «kan man» eller «er det bedre»?

 

Og til slutt det som imponerer meg mest, uansett hvilken ende som vinner debatten om hvordan en banan SKAL skreller.

Flertallet sier følgende: Bananer SKAL åpnes fra bunnen av. Dette har vi i hundrevis av år lært av APENE! Og de må jo være det beste utgangspunktet for å få svar på den forskningen? De åpner den fra bunnen og da SKAL den det.. ELLER?


Da har jeg noen spørsmål.

Men først vil jeg poengere, er det virkelig viktig? Jeg bryr meg lite om hvordan jeg tar av skallet, det er det på innsiden jeg skal ha, hvordan jeg får tak i det må vel være min sak?

 

Hvis bananer skal åpnes i bunnen, hvorfor?

-Svar ut fra internasjonal forskning, de er lettere å skrelle deg fra bunnen slik apene gjørNår du skreller den fra bunne har du på -motsatt side «stilken» som fungerer som et «grep»håndtak» som gjør den lettere å holde og spise.

 

I mitt hode så er vel ikke dette noe debatt eller forskning? Fordi hvis de er SÅ smarte at de kan bruke tid og penger på å finne ut dette så er de vel egentlig ikke så veldig smarte?

For det de gjør er jo egentlig ganske pinlig hvis de enker seg om når de ved å fortelle oss at bananer, eller nærmere bestemt et banantre må jo være et av e smartes trærne i verden? Som har tenkt nøye ut hvordan de skal vokse frem bananene, slik at de er enkle å skrelle fra bunnen og hvis vi ordner en ordentlig stilk så har mennesker som skal plukke å spise de et håndtak å holde i.

 

Så da MÅ jeg jo stille spørsmålet? Er bananer smartere en oss? Og ikke minst smartere en forskere?

 

Mitt tips med bananer og alt annet du skal spise, så lenge du får i deg det du skal spise så er det rævende likegyldig HVORDAN du får av skallet. Fordi bananer er sunt, bananer inneholder en rekke bra og viktige stoffer for kroppen

 

«klippet fra bramat.no»

Alle vet at frukt og grønt er sunt, men noen tror at de bør styre unna banan. I hvert fall hvis de vil passe vekten. Som annen frukt inneholder banan sukker, og det er nok dette sukkeret som gjør at mange styrer unna. Men selv om bananen smaker søtt og godt, så inneholder en banan faktisk ikke så mye mer sukker enn et eple.

Dessuten er det slik at du selv kan velge hvor søt banan du vil ha. Velger du en godt moden banan inneholder den mer sukker enn en banan som ikke er fullt så moden. Ønsker du å begrense inntaket av sukker, kan du altså gå for en mindre moden banan, men skal du fylle på med raske karbohydrater etter en treningsøkt er det lurt med en godt moden banan.

Men banan inneholder ikke bare sukker. Banan inneholder for eksempel tryptofan som kan få deg i bedre humør. Her gir vi deg 5 gode grunner til å spise banan med god samvittighet.


Banan får deg i godt humør 

Noen typer mat kan få deg til å føle velbehag og glede, fordi maten påvirker hjernens kjemi. Banan er en slik matvare. Banan inneholder aminosyren tryptofan som er utgangspunktet til lykkehormonet serotonin. Serotonin ser ut til å ha en viktig rolle i regulering av humøret.

For at kroppen skal klare å gjøre om tryptofan til serotonin trengs vitamin B6. Opptaket av tryptofan øker når vi spiser karbohydrater. Banan inneholder både karbohydrater, vitamin B6 og tryptofan, og kan derfor få deg i godt humør.


Banan er rik på mineralet kalium.

Du har kanskje hørt at du får for høyt blodtrykk av å spise for mye salt? Kalium har motsatt effekt og er gunstig for å bidra til å opprettholde et sunt og normalt blodtrykk. Har du høyt blodtrykk, eller hjerte- karsykdom i din nærmest familie kan


Banan inneholder gunstig fiber 

Fiber er mettende og gjør at blodsukkeret blir mer stabilt, fordi fruktsukkeret tas opp langsommere fra tarmen. Spiser du en banan får du i deg fibermengde tilsvarende 10 % av det som er anbefalt i løpet av en dag.

Mye av fibret som finnes i banan er resistent stivelse, noe som betyr at det ikke brytes ned i tynntarmen, men går videre til tykktarmen der de blir til mat for de gode tarmbakteriene og hjelper dem å holde seg i live. En bakterieflora der vi har nok av de gode tarmbakteriene har vist seg å være viktig for helsen.


Banan er ett perfekt lite mellommåltid

Dersom det er lenge til neste måltid og du kjenner deg sulten, kan det være lurt å spise et mellommåltid. Et mellommåltid bør være noe lite som holder deg gående noen timer til.

En banan inneholder omtrent 100 kalorier og 24 gram karbohydrater. Dette gjør den perfekt som et lite mellommåltid, som også passer bra før eller etter en treningsøkt.

Trenger du litt mer enn en banan før trening, kan du for eksempel drikke en kaffe latte ved siden av. Da får du også i deg protein, og koffein som kanskje gir deg litt ekstra krefter før treningsøkten


Banan gjør det enkelt å få i seg 1 av 5 om dagen

Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser minst fem porsjoner frukt og grønt hver dag. Halvparten frukt/bær og halvparten grønnsaker. Forskning viser at vi gjerne kan spise enda mer enn dette også, fordi et høyt inntak av frukt og grønt reduserer risikoen for kreft og livsstilsykdommer.


De fleste vet hvor viktig det er å spise mye frukt og grønt, men kan likevel streve med å få i seg nok i en travel hverdag. Banan er en frukt som er enkel å ta med seg i farta, og som også passer godt i smoothies, fruktsalater, eller som topping på grøt, yoghurt, kornblanding eller cottage cheeese.

PT Roger Andre

Å du…. TA EN BANAN ELLER TO 😉