PT Roger Andre Raknes

Det høres kanskje helt usannsynlig ut, men er det egentlig det?

Vel, hvis du er en av de som sitter hjemme permitert eller i karantene, og holder på gå på veggen av ensomhet, kjedsomhet og redsel over hva dette kan gjøre med din fremtid? Både økonomisk og helserelatert?


Da bør du lese videre, og så kanskje får en del ting et litt annet perspektiv.


mange med ADHD opplever dette oftere og på en helt annen måte en hva folk flest tror


ADHD, en diagnose som krever vanvittig selvkontroll og ofte medisiner for å kontrollere. For de fleste av oss er ADHD som superkrefter og selv kunne jeg ikke tenkt meg et liv uten. Vel uten de gode sidene i alle fall. Målbeist, effektiv, kreativ, løsningsorientert og 100% fokus på de oppgavene vi blir satt til. Vi er høyt og lavt og rekker oppleve mye i løpet av et liv.



Men, ADHD har sine negative sider også. Selv om oppturer ofte gir VELDIGE oppturer blir nedturer veldig langt nede. Følelser blir mange ganger forsterket i forhold til de fleste mennesker.


Og det er denne nedturen som er relevant i dette. Mange av oss, inkludert meg selv har brukt MYE krefter og innsats for å komme til et punkt i livet hvor man føler man mestrer diagnosen på alle måter både positive og negative. Det krever en vanvittig innsatts for å komme dit at man har kontroll på livet, fått faste rutiner, tilbake i arbeidslivet og økonomien (noe vi ofte er svært dårlige på) endelig begynner å bli normal og under kontroll.


Som mange har lest i min tidligere offentlig publiserte livshistorie (link i bunnen) kommer jeg fra mange år med nedturer og motgang, Alkohol, angst, tilbakefallende ryggplager og innestengelse før jeg en dag tok tak i livet og jobbet meg opp til å bli den jeg er i dag, noe som ut fra hendelse i den perioden tilsier at jeg ikke skulle vært her i dag.


Jeg har etter diagnosen i 2018 brukt snart 2 år på å bygge meg sakte opp i arbeidslivet, ha struktur i hverdagen, kontroll på økonomi og å klare å holde rutinemessig trening for å holde kroppen i sjakk og ikke minst holde psyken i sjakk og å bygge en hverdag og vennekrets. Og det viktigste av alt å kunne bruke min erfaring på å hjelpe andre, noe som har blitt en stor lidenskap og livsstil for meg.

Så kom Koronaviruset…


Og nesten over natten blir livet snudd på hodet. Jobben var plutselig vekke, den rutinemessige treningen forsvinner, de daglige rutinene endrer seg drastisk, hverdagen med venner og faste gjøremål stanser og plutselig sitter man igjen i den samme sofaen man satt i for flere år tilbake, minnene florerer i hodet, tankene føles som små veps som surrer rundt i hodet, følelser forsterkes, alt det negative blir veldig negativt. Minner fra selvmedisinering, alkohol, angst og innestengelse dukker opp oftere og oftere hvor hver dag og hver time som går, nettene blir lengere, dagene blir kortere, ADHD symptomer som hyper, glemsk, hissig, rotete og ustrukturert begynner å klatre opp langs ryggraden og setter seg i hodet.


Heldig vis, har jeg jobbet så hardt med meg selv og min vei dit jeg er i dag at jeg føler jeg delvis har kontroll, selv om jeg som alle andre har dager jeg skulle ønske jeg kunne vørt foruten. Jeg prøver å opprettholde treningen, holder daglig kontakt med mine kunder for å føle at jeg bidrar, holder daglig kontakt med kollegaer og min arbeidsplass for å føle tilhørlighet og at jeg bidrar.


Jeg har verdens beste jobb, i et firma som virkelig imponerer meg på måten de tar vare på sine ansatte både som mennesker og som ansatte. Uten Impulse Treningssenter og de fantastiske menneskene som jobber der, og mine fantastiske kunder som viser så stor forståelse og ydmykhet ovenfor meg og min arbeidsplass hadde denne pandemien helt sikkert gjort min verden uutholdelig for min del.


Det er MEG!... Men tenk på alle de som IKKE har det privilegiet? De som IKKE har kommet så langt, de som kanskje ennå ikke har startet en gang. Tenk på alle de som ikke har jobb, eller venner, eller er strukturert nok til å holde motoren i gang selv i vanskelige tider? Vi voksne glemmer ofte, eller rett og slett vet for lite om diagnosen, at ADHD er en greie som barn har, og man vokser det av seg. Men slik er det ikke. Mange voksne blir diagnosert med ADHD i voksen alder og det er også stor forskjell på adferd mellom voksne og barn med diagnosen. Også forskjell mellom kvinner og menn.


«Haha, du har ADHD… derfor du er så hyper» hører jeg ofte, fra de som ikke vet hva det er, eller ikke har det selv. Det handler om så mye mere en om hyper, og har du lest dette innlegget godt vet du sikker nå hva jeg snakker om.


Så nei, vi med ADHD er ikke mere mottakelig for Koronavirus en de fleste andre. Men vi er veldig mye mere mottakelig for koronavirus effekten og de konsekvenser i hverdagen denne pandemien fører med seg.


Men det positive, vi med ADHD er kjent for å ha over gjennomsnittet god kreativitet og stålvilje som vi kommer oss nok gjennom dette vi også 😊


Så takk for oppmerksomheten, og nå skal jeg som i går, dagen før og dagene før der

-støvsuge

-vaske

-rydde

-ommøblere

-rote vekk telefonen og bilnøklene

-lete etter brillene jeg har på hodet

-handle mat jeg glemte jeg hadde handlet dagen før

-prøve meg på egentrening

-skrive på kjøleskapet hvilken dag det er

-ta dagens lufteturer

-huske vaske klærne i maskinen… for fjerde gang.


Men først av alt skal jeg gjøre det jeg gjør best, å bidra til at alle rundt meg har det bra og kommer seg dag for dag nærmere sine mål


La oss alle holde oss sammen, være sterke og støtte hverandre gjennom denne uvanlige situasjonen vi alle er havnet i. Sammen er i sterke og sammen skal vi vinne

 

PT Roger Andre Raknes

 

 Link til min historie

 


VIKTIG

Personlig Trening og Motivasjon er en ressurs til bedre helse, og ikke en fasit eller en medisin på å bli frisk. Har du diagnoserte helseårsaker er det viktig at man fortsatt har dialog med autorisert helsevesen, lege, terapauter osv. og følger de medisinske retningslinjer de har tilrettelagt.