PT Roger Andre Raknes
10 MILLIONER I LOTTO

HVIS JEG VANT I LOTTO

”Du Roger.. Hvordan i alle dager klarer du å være så positiv og så engasjert i at andre skal ha det så bra hele tiden? Du må jo ha et helt fantastisk bra liv? Tenk å aldri ha en dårlig dag.. skulle ønske jeg også kunne ha din energi…!"

 

Vel… skulle ønske jeg kunne svare ”takk” og gi en fasit på hvordan. Men en slik fasit har jeg ikke. Jeg har dårlige dager jeg også. I perioder mer ofte en jeg vil, og så dårlige dager at jeg er så langt nede i kjelleren at jeg bare vil sove vekk dagen slik at en ny og bedre dag kan komme fortere. Før hadde jeg faktisk flere dårlige dager en gode, og en periode hadde jeg ikke gode dager i det hele tatt.

 

Min største glede i livet og det som gir meg mest er å glede andre. Å gi andre følelsen av lykke, latter og mestringsfølelse er for meg verd mer en noe. Å kunne gjøre den lille forskjellen som utgjør skillet mellom en dårlig og en bra dag for et menneske.

 

Jeg har alltid vært opptatt av at andre skal ha det bra. Om jeg hadde det bra selv var ikke så viktig fordi å glede andre gjorde meg lykkelig og et var alt jeg trengte… Jeg har alltid gått 100% inn for noe jeg brenner for. Og jeg ville bli best. Ofte ble jeg best… veldig ofte.

 

Å bli best for meg var viktig med tanke på at det på en måte var bekreftelsen på at jeg hadde lykkes. Koste hva det koste vil. Lykke og mestringsfølelse kan ikke måles i penger og materalistiske verdier. Selv om det for mange betyr mye med gull og grønne skoger.

 

Alle mine mestringer gav meg erfaring jeg kunne bringe videre. Å gjøre andre mennesker gode, eller gi de den følelsen av å være best. Finnes ikke en bedre gave å kunne gi vekk mestring. Om min seiere og oppnåelser kunne videreføres til et menneske og det resulterte i at vedkommende ble god… og gjerne bedre en meg. Da hadde jeg gjort noe riktig. Dette gav jeg hele min sjel til å klare.

 

Jeg har rotet mye i livet. Jeg har vært sta, egen, usosial og innestengt. Jeg har brydd meg lite om meg selv. Hva var vel jeg? Et dårlig selvbilde av meg selv. Men fortsatt et forbilde for andre? Dette har jeg aldri forstått..

 

Jeg har vært for egoistisk og sta til å spørre om hjelp, ta imot hjelp eller tørre å innrømme at jeg trengte hjelp…

før nå nylig når flere og flere spør meg… hvorfor er du alltid så positiv til andre Roger? Hvorfor er andre så viktig for deg? Vel svaret har du vel lest nå… jeg er ikke konstant lykkelig. Jeg gjør andre lykkelig. Ikke meg selv. Det er jeg veldig dårlig på å få til. Jeg har ikke alt like bra på stell som mange andre.

Jeg har aldri hatt forhold til penger. Jeg vet ikke hva penger egentlig er. Jeg har aldri hatt mye penger, eller mye venner med mye penger. Og ikke har jeg kontroll på penger. For meg var penger en greie man kan kjøpe kule ting med og betale regninger… hvis det strekker til. Mat har heller aldri vært så viktig bare jeg ble mett.

 

”En om de hadde vinnet 10 million i lotto snakker folk om… en om… da skulle de kjøpt hus, bil, båt og spandert sydentur på alle vennene mine”

Jeg forstår ikke helt hva de snakker om med disse drømmene, jeg vet ikke hva sydenturer, dyre biler og hytte på Hafjell er.

Jeg har aldri hatt noe forhold til det.

 

”Hva hadde du gjort Roger? Om du vant 10mill?”…

jeg svarer ALLTID… jeg hadde sikkert gitt vekk halvparten til de som trenger det…

og fordelt resten på familien og de som betyr noe for meg….. jeg trenger ikke 10mill…

Jeg hadde jublet mer om jeg vant 500.000,-….. hvorfor? Da hadde jeg fått livet mitt i orden og jeg kunne få gjort den nye starten.

 

Jeg har gjort mye i livet, og mye bra… men mye mindre bra også. Etter 45 år i en slik tilstand fikk jeg nylig svar på noen av gåtene… jeg ble diagnosert ADHD. Bare den bekreftelsen som det tok meg et hav av mot og trossing av egenhet og stahet til å be om utredning for, skulle vise seg å gjøre livet ennå lysere. Men etter 45 år? Jeg får jo ALDRI rettet opp all min fortid… jeg får aldri spolt tilbake mine inntekter og prioritert de annerledes. Utgifter puster meg fortsatt i nakken og dreper min energi. De vennene jeg hadde er lengst forsvunnet. Rekker man få nye i en alder av 46? Noen nye har jeg jo fått og de setter jeg veldig stor pris på.

 

Det første jeg tenkte når jeg fikk diagnosen var.. NÅ!!! Får jeg livet mitt tilbake… ENDELIG!! Men etter noen minutter gikk det opp for meg. Livet tilbake? Jeg ville jo ikke ha det dårlige livet tilbake? Siden den dagen har tanken om mitt liv vært…EN NY START!!! AMEN! Men det er ikke gjort på en dag… men hver dag er en ny dag og en ny dag er nye muligheter, nye muligheter gir nye utfordringer og utfordringer er hva jeg lever for og det som gjør livet spennende…

 

Dårlige dager ja…..

Jo jeg har hatt mange av de i livet og flere blir det nok helt sikkert. Et liv uten dårlige dager ville vært helt meningsløst. Da hadde jo ikke de gode dagene fått den samme verdien? Dårlige dager gjør gode dager til følelsen av RIK… rik på livet.

Gjennom alle de jeg over mange år har hulpet… har jeg aldri tenkt langt nok til å oppdage…. at største feil i livet mitt har alltid vært at Jeg har vært for egoistisk og sta til å spørre om hjelp, ta imot hjelp eller tørre å innrømme at jeg trengte hjelp.

 

Nå vil jeg hjelpe andre på heltid, også for å klare å hjelpe meg selv…

 

-Roger Andre-