PT Roger Andre Raknes
HAR IKKE TID?

"Tid er penger" sies det. Er tid penger? Om jeg går i butikken og skal kjøpe noe.. svarer damen bak kassen at det blir 4 minutter takk?Jeg har aldri vært rik på penger så jeg har ikke noe konkret forhold til penger som preferanse. Det jeg derimot har er livet, og jeg føler meg rik på livet. så om Tid er penger må vel jeg være millionær?  Men ja tid ER penger. Å sette av tid til å ta vare på egen helse og kropp gir ikke bare en helsegevinst men også økonomisk gevinst. Hvis du spør noen om hvor mye en ny rygg koster vil mange svare "så mye at jeg må vinne i lotto" for å kjøpe en. Om du snur spørsmålet og spør om hvor mye penger man TAPER på en deffekt rygg kan mange faktisk gi konkrete svar og summer. De taper inntekt gjennom å ikke ha jobb, de taper opplevelser fordi de ikke er frisk nok til å delta på de, de taper ansikt fordi de ikke klarer tilpasse seg hverdagen. Hvis du setter av og investerer i en liten del av din hverdag til å gjøre en innsats for en bedre fysisk form er kostnaden ganske lav i forhold til hva du tjener på det. Tenk om du faktisk ble bare bitte litt bedre. og kunne for eksempel komme tilbake i jobb? og få tilbake litt bedre inntekt?  Eller endelig kunne delta på aktiviteter med venner og familie. Tid ER penger.... forskjellen er at penger kan du sette på sparekonto og disponere når du vil. Tiden er nå. spart tid kan sjelden disponeres i ettertid. Men, du kan sette av tid som ligger forran deg. Slik at når tiden kommer har du en plan på hvordan du skal disponere den :) opprett din egen "egentid" konto :)

Å sette seg bak rattet på en bil for første gang er egentlig en ganske enkel sak... det krever egentlig bare at du kan å åpne en dør og vet at et sete er der for å sitte i. En litt kreativ tankegang forteller deg også at hvis man setter i nøkkelen og vrir om så starter bilen.. men SÅ dukker utfordringene opp. Min tanke er at om man skal utføre en oppgave eller begi seg ut på utfordringer med et håp om å gjennomføre uten å i forkant være forberedt og å fått en form for veilending hender det ofte, i alle fall i mitt tilfelle at opplevelsen ender opp med konsekvenser. Jeg satt meg "bak rattet" i samme bil i 30 år og vridde om nøkkelen... gang på gang.. Mange hadde veiledet meg og forklart meg hvordan man skulle opptrå i "trafikken", følge "regler" og ta hensyn til andre rundt meg. Det ingen fortalte meg, var hvordan "bilen" fungerte. så jeg kom aldri til det første veikrysset. Jeg ble sittende fast på samme sted. Så fant jeg plutselig ut, at man kunne ta trafikkopplæring... og siden har jeg "kjørt bil" og blir flinkere og flinkere for hver dag. Akkurat det samme gjelder trening. Om du får riktig veileding  fra dag en, vil du med stor sansynlighet slippe mange unødvendige omveier, skader og feilvurderinger, -og  du vil også få et solid grunnlag for å holde en  stø kurs og bli en erfaren "sjåfør" inn i fremtiden.

Under utarbeidelse... sitter å spiser.....

 

men for å i mellomtiden reflektere på en "quote" jeg skrev i forbindelse med et annen historie, i engelsk "format"

 

If you eat shit, you will look like shit

if you look like shit, you will feel like shit

If you feel like shit, you will act like shit

If you act like shit, people will see you as shit

 

Don´t be a shit...  (men er definasjonen av "shit" mat?)

 

fortsettelse følger :)


Du finner mer om mat, oppskrifter og næringsinnhold her

Hva er ditt mål i livet? Jeg har hatt mange mål i livet, og mange har jeg oppnådd, mange har jeg ikke vært i nærheten av. En god venn av meg forsøkte en gang å få meg til å skjønne meningen med å ha mål i livet, og han spurte meg "hva er ditt mål i livet"?. Ivrig fortalte jeg mitt mål, og ble ivrig på om han synes mitt mål var verd å satse på og om han trodde jeg ville oppnå målet. Men den spenningen forsvant fort da han svarte med følgende. "så bra Roger, og har du funnet mye på veien?"...  "og HVA gjør du etterpå?"

 

Jeg ble nesten litt irritert over tilbakemeldingen men i ettertid begynte jeg å tenke mer og med over poenget. Han hadde jo rett. Å sette seg et mål i livet var for meg helt meningsløst. Og til tider helt uoppnåelig fordi målene var av så høy forventning at jeg stadig ramlet av. "Hva fant du på veien"?... aha... Da lærte jeg og erfarte at målet i livet var ikke å nå selve målet, men å høste erfaringer, opplevelser og lærdom på veien dit. Og den letteste måten å gjøre det på var å sette seg mindre delmål, som var mere oppnåelig og også innen rekkevidde for hva jeg kunne klare. Det ble også lettere å dra nytte av det jeg plukket opp på veien.

 

Dette fører meg tilbake til spalten om veiledning. Tenk om jeg ikke hadde en som endelig veiledet meg? Hvor hadde jeg vært i dag?

 

Sett deg små oppnåelige treningsmål, høst erfaringer og kunnskap på veien og bygg din egen vei inn i en bedre fysisk og tilrettelagt hverdag og fremtiden

 Personlig Trening med fokus på voksne mennesker

"Å kunne relatere seg, forstå hverandre og dele erfaringer gjør det ofte lettere å tørre å ta steget når man gjør det sammen noen som selv har forståelse for levd liv... ingen kan reise seg for deg, men å reise seg sammmen noen kan utgjøre forskjellen"